![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPCJiJpQCXi3B_dgWDKKp5XEIHox2cBVDMvTPy3-zwdJCxzu4OqrsjWalimV2CJM5gUY-Y3pQCMYLkQiQ739u2Kv5KmOOtNW0lnce-GFfpo1bmyS5K3OKLu82pN4cg-P8bzDHHf_Fxi0JI/s200/wel.jpg)
Fra han var liten, mislikte han å være på skolen og lærerne syntes han var vanskelig å ha med og gjøre. Det var før han fikk Lyder Sagen, en gammel venn av faren, som lærer i norsk. Sagen introduserte Welhaven til poesi og kan sies å ha spilt en avgjørende rolle for at Welhaven begynte å dikte. I dag regnes Welhaven som en av de største norske dikterne fra 1800-tallet. Han var opptatt av det rene og enkle, og mente at diktet i seg selv ble mye friere ved å følge en streng mal, i motsetning til blant andre Henrik Wergeland.
Welhaven er mest kjent for sin kritikk av Wergeland. Konflikten dem i mellom startet med at Welhaven anonymt publiserte diktet “Til Henrik Wergeland” i avisen Morgenbladet. Dette ledet til noe som kalles Stumpefeiden. Ordet kommer fra at det mellom Wergeland og Welhaven ble publisert diverse “stumper” av dikt, hvor de kritiserte hverandre. Da disse diktene ved en feiltagelse ble sendt til Trondheim spredte de seg raskt og konflikten ble med ett offentlig.
Kilder:
Fint, Lisa! Bra at du har husket kilder og etiketter.
SvarSlett